Innledning
Sengoku Jidai er en periode med ufred og unntakstilstand. Samfunnet er i endring som følge av krigen. Flere krigsherrer kriger om tittelen Shogun. Bønder lider som følge av de stadige krigene, og i tillegg til at de blir kalt ut som soldater med påfølgende tap av arbeidskraft, økes skattene, og folk beordres til å utbedre festningsverk. Ute ved kysten kan rare skip sees. Folkene ombord er handelsfolk med merkelige øyne og rare klær. Disse folkene har med seg ildrør og en ny religion. De drar nytte av ufreden, og får innpass flere steder. I denne verdenen kan både kvinner og menn inneha enhver rolle i samfunnet. Det er ikke noe i kulturen som tilsier en bestemt fordeling av arbeidsoppgaver eller “roller” på grunnlag av kjønn. Alt du leser under bør leses med dette i tankene.
Historie
Ca 1180 Shogunatet blir etablert og keiserfamilien mister mye makt.
Ca 1280 Mongolerinvasjonen blir tilbakeslått med hjelp av en stor og mektig vindånd.
Vindånden allierer seg med shogunen og shogunen blir enda mektigere.
Ca 1470 Vindånden syns shogunen er svak og flytter vekk.
Like etter starter Oninkrigene som markerer starten på Sengoku Jidai.
1543 De første Europeerne dukker opp og Nanban handel (europeisk handel) starter.
Ca 1280 Mongolerinvasjonen blir tilbakeslått med hjelp av en stor og mektig vindånd.
Vindånden allierer seg med shogunen og shogunen blir enda mektigere.
Ca 1470 Vindånden syns shogunen er svak og flytter vekk.
Like etter starter Oninkrigene som markerer starten på Sengoku Jidai.
1543 De første Europeerne dukker opp og Nanban handel (europeisk handel) starter.
Samfunnet
Japan før Sengoku jidai var et tydelig og ordnet hierarki:
På toppen stod keiseren, men keiseren var en gallionsfigur uten reell makt og var forhindret fra å ha politiske meninger.
Personen med mest reell makt var tidligere shogunen, militær leder for Japan og makten bak tronen. Etter hen kom daimyoene, krigsherrene. Shogunen fordelte de fleste provinsene på dem, og de var vasallene hens. Etter daimyoene kom samuraiene. De er krigerkasten. De kjemper i krig og praktiserer bushido: en æreskodeks. Død før vanære. Bønder og fiskere forer nasjonen. Daimyoene bruker også bønder som billig infanteri; ashigaru. Håndverkere har egentlig lavere status enn bøndene, men i praksis blir de behandlet likt som bøndene. Handelsmenn er den laveste kasten. De blir sett ned på av alle. Grådige er de som tilhører denne kasten.
På tidspunktet for laiven er mye av dette i endring. Shogunen har en meget svak posisjon og har ingen reell makt. Daimyoene kriger seg i mellom om shogunens tidligere makt. Under sengoku jidai har tusenvis av samuraier dødd og stadig flere bønder blir brukt til krig. Etter flere hundre år med undertrykkelse og litt under hundre år med ustabilitet har mange fra denne klassen blitt røvere eller tatt avstand fra adelen og skatteinnkreverne deres. I sengoku-perioden er sosial mobilitet mulig. Ett godt eksempel på dette er at Toyetome Hideosji som startet som bonde, ble sandalbærer, så samurai, så daimyo og til slutt shogun. (Dette har ikke hendt ennå på denne laiven).
På toppen stod keiseren, men keiseren var en gallionsfigur uten reell makt og var forhindret fra å ha politiske meninger.
Personen med mest reell makt var tidligere shogunen, militær leder for Japan og makten bak tronen. Etter hen kom daimyoene, krigsherrene. Shogunen fordelte de fleste provinsene på dem, og de var vasallene hens. Etter daimyoene kom samuraiene. De er krigerkasten. De kjemper i krig og praktiserer bushido: en æreskodeks. Død før vanære. Bønder og fiskere forer nasjonen. Daimyoene bruker også bønder som billig infanteri; ashigaru. Håndverkere har egentlig lavere status enn bøndene, men i praksis blir de behandlet likt som bøndene. Handelsmenn er den laveste kasten. De blir sett ned på av alle. Grådige er de som tilhører denne kasten.
På tidspunktet for laiven er mye av dette i endring. Shogunen har en meget svak posisjon og har ingen reell makt. Daimyoene kriger seg i mellom om shogunens tidligere makt. Under sengoku jidai har tusenvis av samuraier dødd og stadig flere bønder blir brukt til krig. Etter flere hundre år med undertrykkelse og litt under hundre år med ustabilitet har mange fra denne klassen blitt røvere eller tatt avstand fra adelen og skatteinnkreverne deres. I sengoku-perioden er sosial mobilitet mulig. Ett godt eksempel på dette er at Toyetome Hideosji som startet som bonde, ble sandalbærer, så samurai, så daimyo og til slutt shogun. (Dette har ikke hendt ennå på denne laiven).
Kaster og klasser
Samurai, Ronin, Shinobi(Ninja) og Jizamurai
Samurai er en kriger som tjener en daimyo. Samuraien med familie driver jord som er sjenket familien av daimyoens slekt. Samuraien har en befestet gård på et strategisk plassert sted på landeiendommen sin, og har tjenere, ashigaru og livegne bønder til å drive jorda for seg og holde vakt. Samurai-kasten er for tiden under press. Mange dør i kamp, og flere og flere ser seg ikke lengre i stand til å opprettholde kontrollen i sitt område, enten på grunn av dårlig økonomi eller som følge av krigshandlinger. Mange samurai opplever det som krenkende at daimyoer oppgraderer bønder til å bli samurai. Samurai praktiserer mest kampmagi (KI-magi), men også forfedredyrking (Kami-magi) -for å kunne mane frem en besteforelder til å gi råd under trening. Mange Samurai har også våpen som har magi smidd inn i seg (Dao-magi).
Noen samurai av gammel og ærerik ætt har mistet sine landeiendommer, og bor på daimyoens nåde, inne i daimyoens borg eller i en leilighet i byen i nærheten av sin daimyos residens. I daimyoens borg er det spekket med intriger. Det er mange som ønsker daimyoens gunst, og rykter og baksnakkelser kryr det av. Men det er også et sted hvor det er mulig å finne mestere i de fleste kunster; mestere som muligens kan trene deg mot betaling.
Ronin er samuraier som har tjent et hus som har falt eller som har fått sparken. De har ikke gjort det ærefulle; begått Seppuku, og er dermed å se på som æreløse samurai. De fleste livnærer seg som leiesoldater for andre herrer, mens noen få følger sin egen æreskodeks, eller har en drøm om å hevne sin falne herre. Roninklassen er i prinsippet under samuraiene og skal være ydmyke, men daimyoene kan hyre dem inn til å trene samuraier. Antallet Ronin har økt under Sengokuperioden på grunn av de mange omveltningene, delvis fordi bønder og andre opportunister som er frekke og dristige nok i disse urolige tider klarer å posere som Ronin. Regulære leiehærer dukker nå frem som følge av dette. Ronin sin magi varierer stort, fra tidligere samurai som kan masse kamp-magi, eller som fremdels står på god fot med sine forfedre -til selverklærte ronin som ikke har annet enn bonde eller håndtverker-magi.
Jizamurai er ashigaru som har gjort noe heltmodig som har fanget deres Daimyos oppmerksomhet. De er gitt den ultimate ære; de er elevert opp i krigerkasten, de har blitt samurai. Dette gjør ikke nødvendigvis noe med deres økonomi, og når de vender tilbake til sin landsby med sin nye tittel, må de trå til sammen med sine tidligere likestilte for å få hjulene til å gå rundt i den daglige tralten. Det blir dermed mindre tid til trening og til å forfølge de finere aspekter ved samuraikulturen. Jizamurai er da heller ikke født inn i kulturen de nå tilhører, og føler seg ofte beklemt og usikre i omgang med de eldre samuraifamiliene. Jizamurai har ikke kamp-erfarne forfedre som kan støtte dem i sin trening, slik “ekte” samurai har, og har derfor ofte mindre kamp-magi enn samurai av gammel samurai-ætt. Jizamurai er blant overklassen en nedsettende term, mens den blant bønder symboliserer drømmen om at alt er mulig her i livet.
Shinobi (Ninja) er japans komandosoldater og spioner. De har blitt vanligere nå, under Sengoku Jidai. De fleste daimyoer har flere shinobi. De driver etterretning og konter-etterretning. De infiltrerer fienden, knekker hens koder, og sprer misnøye og konspirasjoner. De assassinerer også daimyoens fiender og kartlegger hens befestninger. De fleste Shinobi er av samurai-ætt, men har spesialisert seg på de mørkere og mindre ærerike aspektene ved krigføring. Shinobi bruker både magi og teknologi. De har endel Dao-ritualer, de har også KI-kamp-magi. De familiene som har forfedre som vil vedkjenne seg sine shinobi-etterkommere kan også dra nytte av Kami-magi.
Noen samurai av gammel og ærerik ætt har mistet sine landeiendommer, og bor på daimyoens nåde, inne i daimyoens borg eller i en leilighet i byen i nærheten av sin daimyos residens. I daimyoens borg er det spekket med intriger. Det er mange som ønsker daimyoens gunst, og rykter og baksnakkelser kryr det av. Men det er også et sted hvor det er mulig å finne mestere i de fleste kunster; mestere som muligens kan trene deg mot betaling.
Ronin er samuraier som har tjent et hus som har falt eller som har fått sparken. De har ikke gjort det ærefulle; begått Seppuku, og er dermed å se på som æreløse samurai. De fleste livnærer seg som leiesoldater for andre herrer, mens noen få følger sin egen æreskodeks, eller har en drøm om å hevne sin falne herre. Roninklassen er i prinsippet under samuraiene og skal være ydmyke, men daimyoene kan hyre dem inn til å trene samuraier. Antallet Ronin har økt under Sengokuperioden på grunn av de mange omveltningene, delvis fordi bønder og andre opportunister som er frekke og dristige nok i disse urolige tider klarer å posere som Ronin. Regulære leiehærer dukker nå frem som følge av dette. Ronin sin magi varierer stort, fra tidligere samurai som kan masse kamp-magi, eller som fremdels står på god fot med sine forfedre -til selverklærte ronin som ikke har annet enn bonde eller håndtverker-magi.
Jizamurai er ashigaru som har gjort noe heltmodig som har fanget deres Daimyos oppmerksomhet. De er gitt den ultimate ære; de er elevert opp i krigerkasten, de har blitt samurai. Dette gjør ikke nødvendigvis noe med deres økonomi, og når de vender tilbake til sin landsby med sin nye tittel, må de trå til sammen med sine tidligere likestilte for å få hjulene til å gå rundt i den daglige tralten. Det blir dermed mindre tid til trening og til å forfølge de finere aspekter ved samuraikulturen. Jizamurai er da heller ikke født inn i kulturen de nå tilhører, og føler seg ofte beklemt og usikre i omgang med de eldre samuraifamiliene. Jizamurai har ikke kamp-erfarne forfedre som kan støtte dem i sin trening, slik “ekte” samurai har, og har derfor ofte mindre kamp-magi enn samurai av gammel samurai-ætt. Jizamurai er blant overklassen en nedsettende term, mens den blant bønder symboliserer drømmen om at alt er mulig her i livet.
Shinobi (Ninja) er japans komandosoldater og spioner. De har blitt vanligere nå, under Sengoku Jidai. De fleste daimyoer har flere shinobi. De driver etterretning og konter-etterretning. De infiltrerer fienden, knekker hens koder, og sprer misnøye og konspirasjoner. De assassinerer også daimyoens fiender og kartlegger hens befestninger. De fleste Shinobi er av samurai-ætt, men har spesialisert seg på de mørkere og mindre ærerike aspektene ved krigføring. Shinobi bruker både magi og teknologi. De har endel Dao-ritualer, de har også KI-kamp-magi. De familiene som har forfedre som vil vedkjenne seg sine shinobi-etterkommere kan også dra nytte av Kami-magi.
Bønder
De fleste bønder bor i en kollektiv enhet, kalt landsbyen. Andre bønder er livegne, og driver jorda for en samurai eller daimyo. Landsbyen består gjerne av 3-8 familier som i alle praktiske henseender jobber sammen som en storfamilie. Man søker gjerne å finne ektefeller til barna sine utenfor landsbyen, og man søker alltid å gifte avkommet sitt til flinke, innflytelsesrike og velstående bønder, for å sikre allianser. Disse landsbyene betaler så ris for beskyttelse til den lokale daimyo eller samurai-familie. Den siste tiden er det flere og flere bønder som murrer mot behandlingen de får og krigen generelt. Det verserer historier om landsbyer som jager ut skatteinnkrevere og rekrutterere til hærene.
I Landsbyen driver alle risåkrene, men samtidig er mange spesialister på sitt felt. Noen har et talent for å konstruere hus og broer, andre er gode smeder, mens andre igjen er gode til å brygge sake, bake brød, dyrke grønnsaker, fiske, etc. I hver husstand er det en Butsu; den som har ansvaret for å snakke med ånder, forfedre eller overnaturlige vesner i området. Det er som regel en som er født i husstanden, men i noen tilfeller kan det også være en inngiftet person. Butsuen velger gjerne et barn som er spesielt talentfullt og viser interesse for det overnaturlige.
Byfolk: -handelsmenn, håndverkere, røvere og omstreifere:
Har landsbyen overskudd av ris etter at avgifter er betalt til overherrene, blir denne gjerne solgt til omreisende handelsmenn, eller man utruster en liten ekspedisjon til en av de få større byene selv. Uansett, er faren for å bli lurt stor, og mang en bonde har rotet vekk landsbyens formue i møte med vertshuseieren og hans sake…
Håndverkere kan variere i status. Alt fra de dyktigste sverdsmeene med nesten mytiske evner, til omstreifende som byr frem sitt “håndtverk”, noen ganger bare et skalkeskjul for tigging eller et alternativ til stjeling. |
De fleste landsbyer lar følgelig disse “håndverkerne” komme inn i landsbyen, da alternativet kan være tyveri eller overfall de påfølgende dagene. Omstreifere kan også få kost og losji om de er så heldige at det trengs ekstra hender på gårdene. Med mange kalt ut som ashigaru, er det ikke fritt for at mange landsbyer må ta inn omstreifere som en dyd av nødvendighet. De flinkere håndtverkere ser landsbyfolk lite til. De bor gjerne i byene eller inne på Daimyoenes områder, og leverer sine tjenester utelukkende til de som kan betale for kvaliteten.
Noen får nok av åket. De ønsker heller ikke å ofre seg i kamp i bytte mot den mikroskopiske sjansen for å bli Jizamurai. De forlater gården til sine forfedre (eller kanskje den ble brent ned og måtte forlates), og trekker opp i fjellene hvor de lever et fritt liv, men stadig på vakt for ashigaru, samurai, overnaturlige vesner eller Sohei. Noen av dem klarer å brødfø seg som jegere og lever isolert, men de fleste tyr til røveri, eller frembyr egenproduserte varer, når det kniper. Noen ronin degenererer også til å bli røvere og banditter. De er verste sort, evnene til en kriger og kynismen til en røver. På den annen side, de færreste bønder bryr seg om de blir hugget ned av en samurai som tar maten deres eller en røver som tar maten deres...
Noen får nok av åket. De ønsker heller ikke å ofre seg i kamp i bytte mot den mikroskopiske sjansen for å bli Jizamurai. De forlater gården til sine forfedre (eller kanskje den ble brent ned og måtte forlates), og trekker opp i fjellene hvor de lever et fritt liv, men stadig på vakt for ashigaru, samurai, overnaturlige vesner eller Sohei. Noen av dem klarer å brødfø seg som jegere og lever isolert, men de fleste tyr til røveri, eller frembyr egenproduserte varer, når det kniper. Noen ronin degenererer også til å bli røvere og banditter. De er verste sort, evnene til en kriger og kynismen til en røver. På den annen side, de færreste bønder bryr seg om de blir hugget ned av en samurai som tar maten deres eller en røver som tar maten deres...
Religion og magi i Sengoku Jidai:
Den daglige religionsutøvelsen til folk er en blanding av buddhisme og shintoisme. Man tror ikke, man vet at det finnes ånder og andre “overnaturlige” ting. Magi er en del av den daglige religionsutøvelsen. Hver en gård og hver en landsby har et lite offersted, hvor man forhandler med åndene i området og søker råd og hjelp hos sine forfedre. Det er som regel en i husstanden som har rollen som forhandler med åndene og forfedrene, og det er normalt at hen har en eller to assistenter under opplæring av den yngre generasjon i husstanden. Bønder driver primært med Kami-magi, men også noe Ki-magi, og landsbyens håndtverkere driver primært med Dao-magi.
Små og store templer finnes mange steder der folk ferdes. Noen av templene er bittesmå og ubemannet mens andre er bebodd av munker og andre geistlige. Templer kan sees på som ambassader til der ånder bor. De geistlige er ydmyke mot alle, men alle klassene bortsett fra de aller høyeste må være ydmyke tilbake også. De geistlige hjelper folk mot sykdomsånder, skrømt og alle andre magiske eller åndelige plager en måtte ha. De geistlige har sitt eget lille samfunn som er litt på siden av det vanlige samfunnet, de kan også være ganske involvert i intriger i åndeverdenen, eller intriger knyttet til de overnaturlige vesenene. Geistlige driver med både Ki, Kami og Dao-magi.
Sohei er kamp-munker. De er geistlige, som andre geistlige, men forfølger i tillegg kamp-kunster og kamp-magi som en måte å gjøre åndene fornøyde på. Sohei er en kult som ønsker å beskytte bøndene mot krig og røvere. De har naturlig nok vokst ganske betraktelig i popularitet i disse urolige tider, og stor er lykken om man kan bo i ly av et Sohei-tempel.
Små og store templer finnes mange steder der folk ferdes. Noen av templene er bittesmå og ubemannet mens andre er bebodd av munker og andre geistlige. Templer kan sees på som ambassader til der ånder bor. De geistlige er ydmyke mot alle, men alle klassene bortsett fra de aller høyeste må være ydmyke tilbake også. De geistlige hjelper folk mot sykdomsånder, skrømt og alle andre magiske eller åndelige plager en måtte ha. De geistlige har sitt eget lille samfunn som er litt på siden av det vanlige samfunnet, de kan også være ganske involvert i intriger i åndeverdenen, eller intriger knyttet til de overnaturlige vesenene. Geistlige driver med både Ki, Kami og Dao-magi.
Sohei er kamp-munker. De er geistlige, som andre geistlige, men forfølger i tillegg kamp-kunster og kamp-magi som en måte å gjøre åndene fornøyde på. Sohei er en kult som ønsker å beskytte bøndene mot krig og røvere. De har naturlig nok vokst ganske betraktelig i popularitet i disse urolige tider, og stor er lykken om man kan bo i ly av et Sohei-tempel.
Ånder og overnaturlige vesener:
Ånder (Kami) Dersom det finnes historier om det, finnes det nok også. Ånder i steiner og store trær, ville og krigerske skogsdemoner, ånder som gir sykdom og ånder som gir helbredelse. Forfedrene våker over etterkommerne sine, og de kan både hjelpe og refse de levende. Også enkelte dyr er overnaturlige eller har overnaturlige evner. Under følger tre “dyrearter” som kan treffes under Sengoku Jidai.
Kitsune er rever som har intelligens og som har overnaturlige evner som gjør at de kan leve lenge og kan magi. De kan skifte ham til menneske fra de er 50 år gamle, og kan gå blant mennesker. De foretrekker gjerne å ta ham som kvinner, men de kan se ut som de vil, og kan også etterape virkelige mennesker. Deres yndlingsaktivitet er å friste mennesker. De er ofte sendebud mellom åndeverdenen og menneskene. Jo eldre og mektigere en Kitsune er, jo flere haler har den. Når de skifter ham, plasserer de en hodeskalle oppå hodet sitt mens de fremsier en KI-magi: Ki, min skalle fin. Gjør min ham om til en rev. Løpe fritt i skog! (Å endre form fra rev til menneske har ikke eget dikt, bare bjeff!).
Tanuki er vaskebjørn-lignende dyr tilhørende Japansk fauna. De har overnaturlige evner som gjør at de kan leve lenge og kan magi. De kan skifte ham til menneske, eller til andre ting. De kan også besette mennesker. Deres yndlingsaktivitet er å lure mennesker til å foreta dumme valg. De er ofte gjenstand for mye moro og skjemt på grunn av størrelsen på deres testikler, og alt de bruker dem til. Mange forretningsfolk tilber Tanuki, da de mener de har 8 egenskaper som er fordelaktige: Sake symboliserer det gode liv, Store baller symboliserer flaks i forretninger, Stråhatten beskytter mot problemer og dårlig vær, Et smil om munnen skader aldri, Store øyne hjelper med å se de rette avgjørelser, Et anbefalingsbrev gir innpass, En stor hale symboliserer utholdenhet og standhaftighet i forfølgelsen av et mål og en stor mage symboliserer ro og planmessighet.
Hamskifte (KI-magi):
Ki, min sake kopp. Endre på min digre kropp. Gir meg en stor pung!
Hamskifte (KI-magi):
Ki, min sake kopp. Endre på min digre kropp. Gir meg en stor pung!
Tengu er fugle-mennesker som holder til i fjellene og i skogene. De er mestere i å snike seg, de kan fly, og de kan teleportere. De ansees også som fullendte innen kamp-kunster og innen illusjoner; om man bare kan få en av dem til å lære bort noen av sine kunster. De forakter nemlig menneskene, og elsker å bortføre munker, men også barn. De bringer som regel sine ofre tilbake, men ikke før de har plaget dem fælt. De fleste er merket for livet mentalt etter å ha vært i fangenskap hos Tengu. Historier om folk som har blitt lurt av deres illusjonsmagi til å spise avføring, eller om folk som har blitt hengt opp i trær etter beina verserer. Tengu har en svakhet for ferdigheter og ære, og kan man fremvise dette, slipper man muligens litt bedre unna. Skulle man bekjempe en Tengu i en ærlig kamp, pleier den beseirede å tilby en gave.
Europa/resten av verden:
I universet til sengoku er ikke Japan ett hellig og spesielt land når det kommer til ånder. Alle land utenfor Japan er også sammenklemt mellom ånder, forfedre og guddommeligheter. Av landene i sengoku universet er Kina og Korea de mest velkjente landene for Japan. De kan minne litt om Japan: de kler seg lignende, ber lignende og har lignende politikk. De er naboer og har fra gang til gang utvekslet idéer og oppfinnelser.
Langt til vest er det et merkelig land som går for ett par forskjellige navn. Spania, Portugal, Venezia eller Europa er alle navn det merkelige folket som kom med de kolossale skipene kaller landet sitt. Disse folkene kler seg rart og snakker rarere. En god ting kan sies om dem; de har mange effektive måter å drepe på. De kommer med bomber, kanoner, sterke hester, rar rustning og viktigst: ildrør, eller matchlocks som noen har begynt å kalle dem. De har åpnet handelskontorer hos noen av de kystlige klanene og har begynt å spre den nye religionen sin. I japan kalles disse for Nanban.
Langt til vest er det et merkelig land som går for ett par forskjellige navn. Spania, Portugal, Venezia eller Europa er alle navn det merkelige folket som kom med de kolossale skipene kaller landet sitt. Disse folkene kler seg rart og snakker rarere. En god ting kan sies om dem; de har mange effektive måter å drepe på. De kommer med bomber, kanoner, sterke hester, rar rustning og viktigst: ildrør, eller matchlocks som noen har begynt å kalle dem. De har åpnet handelskontorer hos noen av de kystlige klanene og har begynt å spre den nye religionen sin. I japan kalles disse for Nanban.